Aconcagua er med sine 6962 moh. det høyeste fjellet utenfor Himalaya. Dette er et fjell som er teknisk enkelt dersom man
velger å gå den normalruten som de fleste gjør. Fjellet ligger på grensen mellom Chile og Argentina i Andesfjellene og er det nest høyeste av 7 Summits.
Fjellets tilgjengelig gjør det også til et fjell som mange backpackere og turister ønsker å oppleve.
Dette medfører at mange ankommer fjellet dårlig utrustet og med lite kunnskap om hva høyden kan gjøre med kroppen.
Dette resulterer ofte i tragiske utfall, vi valgte derfor å reise med Hvitserk som er et adventure selskap med mye erfaring fra fjellet.
bildet er fra trekking turen inn til Basecamp
Det hele startet egentlig med en backpacker tur til Nepal i 2001 hvor jeg stod ved foten av to 8000 meterstopper i Himalaya.
Etter den opplevelsen var inspirasjonen stor for å prøve seg på et høyt fjell.
Siden jeg nå går siste året på studiet og eksamensperioden var ferdig før jul så jeg en gyllen mulighet for å bestige et fjell.
Når jeg da ringer Knut Arild på våren 2005 og forteller om fjellet og muligheten for å nå toppen var vi plutselig to.
Den 27.12.05 reiste vi 14 nordmenn fra Gardermoen via Paris til Santiago (Chile).
Paris - Santiago er en 14 timers non- stop flight, og da vi var vel fremme ganske så slitne bar det opp i fjellene i Chile for å starte akklimatisering.
Planen er nå å være 3 dager i Chile for å gå 3 dagsturer på noen topper mellom 2800 til 4000 moh.
Dette for å være godt akklimatisert til vi skulle nå Basecamp på 4200 moh.
Nyttårskvelden bar det ned til lavlandet igjen for å fly fra Santiago (Chile) og over til Mendoza (Argentina).
Mendoza er Argentinas 4 største by og utgangspunktet for alle som skal gå Aconcagua. I Mendoza henter vi klatretillatelser og spiser vår siste biffmiddag før det bærer inn til fjellet. Kontrastene er store mellom Chile og Argentina. Chile har en av Sør-Amerikas beste økonomier mens Argentina er på vei opp fra en nærmest konkursrammet tilstand. Dette medfører at prisnivået mellom landene er store, men fortsatt billig forhold til Europa.
Fra Mendoza reiser vi videre til Penitentes som er et ski anlegg på ca 2500 moh. i Andesfjellene.
Her gjør vi de siste forberedelser før en 3 dagers trekking tur in til Basecamp. Dette skulle vise seg å ikke gå helt problemfritt.
Logistikken foregår med Mulddyr til Basecamp og operatøren presterte å glemme maten vår første dagen,
for senere å ha et mulddyr på avveie med min bagasje med alt utstyr og noe felles utstyr. Heldigvis finner vi igjen det bortkommende mulddyret samt maten, og vel inne i Basecamp kan vi endelig konsentrere oss om fjellet.
I Basecamp har vår argentinsk operatør eget messetelt hvor vi får servert frokost, lunsj og 3 rettersmiddag på 4200 moh. Ikke værst!
Basecamp på 4200 moh sett ovenfra
Vi bruker 4 dager i Basecamp for å restituere, klargjøre utstyr og forberede oss til å starte oppstigningen på fjellet.
I Basecamp møter man folk som enten har kommet ned eller er på vei opp fjellet.
Her kommer det daglige rapporter på hvordan forholdene er videre opp på fjellet når det gjelder snø, is, temperatur, osv.
Stemmingen her er omtrent som på et skirenn. Folk er spente og nervøse, og det diskuteres høylytt om utstyr, symptomer på høydesyke,
hvor det er best å campe, osv. På bilde ser vi vår Basecamp som er en av 2 Basecamper på Aconcagua.
Den ene er på andre siden av fjellet (normalruten) og den andre er via Vacas-ruten som vi gikk.
Camp 1 ligger på 5100 moh, og endelig flytter vi opp. Vi har tidligere bæret utstyr opp i forveien slik at teltene våre står klare.
Dette prinsippet heter 'walk high, sleep low', for å minske risikoen for høydesyke når vi når nye sovehøyder.
De neste dagene brukes til å bære utstyr opp på neste camp og til restitusjon.
Verken jeg eller Knut Arild har vært i denne høyden tidligere og vi merker godt på kroppen all aktivitet vi gjør.
Bare det å stå opp og kle på seg gjør at pulsen spretter opp i 120. Her er det flere som blir lettere høydesyke.
Symptomer på dette er oppkast, hodepine, hyperventilering, hvis man ikke får drukket nok eller tar medisiner mot dette må man bare ned i lavere høyde for ikke å bli sykere.
Her gjelder det om å gjøre minst mulig noe som ikke skulle være noe problem......
Etter 4 netter i camp 1 bestemmer vi oss for å flytte til en såkalt mellom camp på 5400 moh.
Her bor vi en natt før vi så flytter opp til Camp 2 som ligger på ca 5900 moh.
Camp 1
Når vi endelig når Camp 2 har vi en fantastisk utsikt.
Det å bo på denne høyden og se ned på masse hvite fjelltopper er en utrolig inspirasjon for å nå toppen som rager opp bak oss.
Camp 2
Når vi når Camp 2 på formiddagen ca kl 14.00 går all tid med til å forberede toppforsøk neste natt.
Vi avtaler at en gruppe skal starte kl. 02 og den litt raskere gruppen kl. 03.
Her merker vi alle mer eller mindre høyden godt på høyden. Det som er viktig er å drikke mye, en tommelfingerregel er 1 liter vann pr. 1000 høydemeter.
Lettere sagt enn gjort å drikke 6 liter vann om dagen når du ikke har drukket annet enn vann siste uken....
Maten vi spiser er Real turmat som vi har tatt med oss fra Norge, sjokolade, havregryn osv.
Været på Camp 2 er fint, ca 10-12 minus grader med sterk vind. For en som bor i Gausdal er vind et relativt begrep, men her blåser det mer enn sterk 'Oterbris'...
Når avmarsj nærmer seg er alle svært spent. Det er bare en person i gruppen på 14 som har måtte snudd pga. høydesyke.
Alle prøver etter beste evne å spise og drikke så mye man kan for å være vest mulig rustet til toppen.
Så endelig skal vi gå, det er -12 grader når vi starter og sterk vind.
Det skal vise seg senere at det er flere ekspedisjoner som snur denne dagen da det blåser så mye at man har problemer med å stå oppreist selv om man støtter seg på stavene.
Underveis under toppforsøket må 4 personer snu pga. Høydesyke og forfrysninger.
Veien opp til toppen går i ulent løsgrus og når vi nærmer oss 6000 moh, går man 10 til 15 skritt for så å puste ett minutt eller 2.
Turen opp til toppen tar ca 9 timer, og vi kan endelig stå på toppen ca. kl 12.00.
På toppen, 6962 moh. Dyktig sliten, men utrolig glad!
Veien ned går fort og vi overnatter i Camp 2 før vi neste dag går ned til Basecamp.
Da vi kommer til Basecamp er det strake veien inn i messeteltet hvor vi kjøper Hamburger og Cola. Dyrt, men ufattelig godt!!
dag planlegger vi å gå direkte ut til Penitentes, dette er en marsj på 42 km. Men siden trangen etter en dusj og biff er stor klarer vi alle å nå hotellet før middagen er slutt.
De neste dagene går med til å pakke utstyr og komme seg tilbake til Santiago hvor vi har fly den 20.01.06.
Når vi kom hjem fikk vi høre at Randulf Valle med følge også hadde vært på toppen to dager etter oss.