med ex-Gausdøl Arve Noreng i spissen til Italia og Marcialong.
Det ble en opplevelse for livet!
Les Rolf's referat:
MARCIALONGA-en eksotisk opplevelse
Tre Vestringer på Italiatur: Åge Haugen, Arne Brandslien og Rolf Ballangrud.
Seks Dager sammen med åtte ivrige og gode skiløpere fra Lillehammer.
Fly til Munchen-leiebiler derfra og sørover til kjente skisteder i Italia.
Vi var veldig spente på forhånd- på været, kjøring, hotell, og om vi fikk ski under beina i det hele tatt.
Jeg hadde hørt om dette turrennet i flere år, og det pirret en noenlunde sindig gausdøl.
Birkebeinerrennet er spesielt på sin måte med lange opp- og nedoveretapper og fjell-løyper.
Etter noen år som ivrig birkebeiner , ble det plutselig aktuelt å få bli med til Italia.
Jeg svarte ja uten å tenke meg om i det hele tatt.
Marcialonga går i klassisk stil over 70 km, hovedsakelig i lett terreng
oppover og nedover langs elva i dalene Val di Fiemme og Val di Fassa i nordøstre delen av Italia.
De siste 3 km går bratt opp fra dalbotn, ca 200 høydemeter, til mål i byen Cavalese.
Dalene er omkranset av høye, takkete fjell som når opp i 3000 meter. Ei spesiell ramme rundt rennet.
Etter to dager med skigåing og prepping/prøving av ski, kom den store dagen.
Opp kl seks til frokost på hotellet. Spent som bare det. Hvordan ville dagen bli?
Før start, for min del kl ni, kom sola. Det ble sol fra skyfri himmel!
Starten var puljevis, trodde jeg, men ettersom vi kom ut fra puljeområdet, en og en,
gikk starten også en etter en. Bare å gå! Eller retter sagt stake…. For det ble det mye av.
Jeg staket det meste av de første 50 km. Langs elva i granskauen, gjennom trange gater i landsbyer,
med folk tett innpå som heiet ”forza forza” med kubjøller.
Var innom skistadion i Val di Fiemme – her har det vært nordmenn før i store mesterskap.
Starten var på 1300 m.o.h., og det gikk jamt nedover til 800 ved ca. 51 km.
Det gikk veldig lett, stor fart, men hodet fulgte ikke helt med kroppen-
som vanlig- jeg glemte å spise og ble forferdelig tom de siste bakkene opp mot mål.
Føret i disse bakkene var som i påsken, våt, grovkornet snø.
Målgangen var stor, med en masse folk og en speaker som med ekte italiensk innlevelse og ordflom tok imot oss.
Dette ble akkurat så stort som det er blitt skrevet om.
Og etterpå- ja da var det godt bare å surre rundt i vrimmelen av folk.
Hvordan det gikk med oss fra Vestringen?
Kanskje ikke så viktig med plassering og tider i et slikt renn, men for ordens skyld:
Vinnertida (svensk) ble 2.07. Arne ble nr. 487 på tida 2.49. Rolf nr. 1019 på 3.09. og Åge nr. 1454 på 3.24. av 5216 startende.
Dere må gjerne ta turen en gang- anbefales på det sterkeste.
Ps. Dagen etter reiste vi til et annet kjent skisted: seiser Alm på 1800 meter.
I knallvær gikk vi på høyfjellsløypene som mange kjente skiess har gått i.
Høydetrening dagen derpå? Kanskje ikke helt etter oppskriften, men lell da gut.
Jeg må også nevne at Arve Nordeng gjorde en glimrende jobb som reiseleder både før og under turen.
Hilsen Rolf
Nyt bildene.
